Presentasjon av tema, anslag og vurdering av anslag i dokumentarfilmen Grizzly Man av Werner Herzog(1).
Rune Bergsvendsen
a) Presentasjon film
Werner Herzogs Grizzly Man er en ikke-narrativ (beskrivende og forklarende) dokumentarfilm om Timothy Treadwell og hans liv blant grizzlybjørner i Katmai nasjonalpark i Alaska. I hele 14 somre levde denne hardt prøvede og eksentriske amerikaneren sammen med bjørnene. I oktober 2003 ble han så, sammen med venninnen Annie Huguenard, drept og delvis oppspist av en grizzlybjørn. Gjennom intervjuer og Treadwells dagbøker prøver Herzog å finne ut av hva var det som gjorde at han søkte denne tilværelsen.
Dels bygger Herzogs film på Treadwells materiale og dels på eget. De sekvensene Treadwell står bak, er en blanding av interaktiv og forklarende dokumentarfilm. I de fleste klippene ser vi Treadwell sammen med bjørnene, han snakker til dem og snakker forklarende til kamera. Herzogs sekvenser, som består av intervjuer og hans egen overstemme, er en blanding av maskert og ikke-maskert interaktiv dokumentarfilm, samt forklarende dokumentarfilm.
Etter anslaget – som er et to og et halvt minutter langt in medias res anslag – og de neste 20 minutter, forteller Herzog oss hovedtrekkene i Timothy Treadwells liv og levned. For å presentere filmen, kan vi derfor ta tak i denne delen:
Ved bruk av overstemme forteller Herzog her om hvordan Timothy Treadwell så på seg selv som en kriger i bjørnens tjeneste. Hellig overbevist om at de trengte ham til å beskytte dem mot jakt, samt spre positiv kunnskap om dem i offentligheten. Han forteller om hvordan Treadwells naive og eksalterte væremåte gjorde ham særlig populær hos barn. I løpet av noen år ble han da også en nasjonal dyreverncelebritet.
Herzog forteller om hvordan Treadwells filmmateriale, som rommer mer enn 100 timer med opptak, inneholder ”.. en vakker og dyp fortelling. En beretning om et menneskes glød og mørkeste indre kaos”, som han kaller det. Herzog snakker om hvordan det virker som om Treadwell ville frigjøre seg fra sin menneskelige gestalt og forene seg med bjørnene.
Mot slutten av denne 20 minutter lange temasekvensen, ser vi et bilde av Treadwell og en kvinne. Vi hører Herzogs stemme som sier: ”Her er det siste bilde av Timothy Treadwell. Det var tatt på begynnelsen av hans 13. sommer i Alaskas villmark. Med på bildte er Annie Huguenard som døde ved hans side”. Gjennom intervju med pilot og venn Willy Fulton, som fant dem, får vi så greie på omstendighetene rundt den fatale hendelsen.
Resten av filmen er en utforsking av Treadwells glød og mørke indre kaos, for å si det med filmregissørens ord. Det er Treadwells tilstand og ikke selve handlingen som er i fokus(1). Vi får vite om hans havarerte skuespillerkarriere, hans alkohol- og rusproblem, hans maniskhet og depresjoner.
b) Presentasjon anslag:
Beskrivelse anslag:
Scene 1
Innstilling 1.
Bilde:
Vi ser to bjørner TO som gresser på grønn slette med snøkledde fjell i bakgrunnen. Tittelen Grizzly Man kommer opp midt i bildet.
Lyd:
Ikke-diegetisk musikk
Bilde:
Inn fra venstre kommer mann gående med ryggen til med Prince Valiant frisyre og klær vi ikke forbinder med villmarksliv, stopper opp i høyre billeddel, snur seg, huker seg ned og begynner å snakke til lavt kamera.
Lyd:
Ikke-diegetisk musikk dempes og blir helt borte, mann sier:
- Jeg er ute på Katmai store gressbanker. Bak oss har vi Ed og Rowdy. De utfordrer alle inklusive meg.
Bilde:
Under mann kommer teksten: Timothy Treadwell 1957 – 2003.
Lyd:
Timothy Treadwells overstemme fortsetter:
- Om jeg viser meg svak, om jeg trekker meg tilbake, kan de drepe meg. Jeg må være sterk om jeg skal leve blant dem. Så fort de aner svakhet, vil de utnytte det og slite meg i stykker. Da er det slutt. Men så langt, sier han, og gjør en hilsningsgest til kamera, har jeg holdt stillingen.
- Oftest er jeg en godhjertet kriger, fortsetter han. Jeg er som en blomst, en flue på veggen, iakttagende, nøytral uten å krenke. Iblant blir jeg utfordret. Da må den godhjertede krigeren bli en samurai,..bli så respektert, så uredd for døden, så sterk at han vinner.
- Jeg elsker dem av hele mitt hjerte, jeg kan ofre livet mitt for dem, men jeg vil ikke bli drept av dem. Jeg vil være en av dem. Jeg skal være deres overmann, sier han og snur seg fra kamera i retning av de to gressende bjørnene. Men altså en god kriger, sier han og ser ydmykt ned i gresset. Holder dette uttrykket en stund før så å se opp, snur seg mot kamera og smiler.
- Elsker deg Rowdy, sier han og sender et slengkyss. Give it to me baby, sier han og reiser seg.
- Thats what I am talking about, fortsetter han og går mot kamera. Thats what I am talking about – that’s what I am talking about, hører vi han gjenta i det han forsvinner bak kamera.
- Jeg kjenner lukten av døden over hele meg, er det siste han sier.(2).
c) Vurdering anslag
Jeg vil nå vurdere filmens anslag ut fra følgende hovedfunksjoner:
Tematikk:
Anslaget viser på en illustrerende måte hva vi innholdsmessig har i vente, nemlig en dokumentar om bjørner, kjærligheten og døden. Scenen lar oss ta del i tankene til et menneske som vil ”..frigjøre seg fra sin menneskelige gestalt og forene seg med bjørnene, som Herzog selv sier det. Men, som Treadwells monolog også bærer bud om, så er han klar over, om en på en noe skrudd måte, at han ikke er en bjørn. Filmen handler om de usynlige grensene et menneske må krysse i sin søken etter en annen tilstand enn den en naturlig er. Grenser det er farlig å utfordre. Noe han kanskje selv er klar over; som han selv avslutter monologen med: ”Jeg kjenner lukten av døden over hele meg”. Og allerede tidlig i monologen får vi greie på at han er død, han døde i 2003. Noe har gått galt, men hva( 3)? Slik kan anslaget ses på som en ”strukturalistisk mise en abyme: filmen i miniatyr (4).
Karakter:
I anslaget ser vi en merkelig kledd mannsskikkelse med Prins Valiant frisyre som manisk snakker om at han elsker bjørnene så høyt at han er villig til å ofre livet for dem. Han sier at han vet det er farlig, men det er noe teatralt over måten han sier det på. En tar seg i å tenke: er han slik eller spiller han? Men samtidig så vet vi at han er død, dette er ikke fiksjon.
Fortellermåte og stemning:
Likt det meste av det materialet Treadwell tok opp, og som er med i filmen, så viser anslaget han selv som snakker til bjørnene og til kamera. Det er med andre ord snakk om et delvis forklarende og interaktiv anslag. Noe som speiler filmen som et hele. Videre er bilder av storslagen natur, bjørner, stemningsfull gitarmusikk og en Treadwell som oppspilt og ustanselig snakker, ingredienser som går igjen gjennom filmen.
Oppmerksomhet
Gjennom anslaget vekkes oppmerksomheten både tematisk og for Treadwell som person. Videre så er den nærmest surrealistiske monolog og stemning med på å fange tilskuer i denne fascinerende film om menneskets glød og ”..mørkeste indre kaos”.
Noter:
1. Engelstad/Seip Tønnessen (2011): Film. En innføring:30, Oslo: Cappelen Damm Akademisk
2. Har ikke tatt med all tale fra anslag, kun det som er hensiktsmessig for å få fram hva vi her har med å gjøre.
3. På et vis kunne dette spørsmålet vært nøkkelen til å bygge filmen opp rundt en standarddramaturgi. Men som vi har sett, så kommer vi ikke langt ut i filmen før Herzog forteller hva som skjedde slik at resten av filmen blir en utforsking av Timothy Treadwells psykiske tilstand og ikke så mye filmens handling.
4. jfr. notat Engelstad delt ut 10.03.11
