Anslag tv-dokumentar: Hvilken fjelltype er du?
Rune Bergsvendsen
a) Drøfting av forskjellig mulige anslag i egen dokumentarfilm
b) Utarbeiding av manus til valgt anslag
c) Vurdering av utarbeidet manus
a) Drøfting av forskjellig mulige anslag i egen dokumentarfilm.
Jeg ser for meg tre mulige anslag til tv-dokumentaren: Hvilken fjelltype er du:
1. Ab ovo
Det går an å tenke seg et anslag hvor jeg tar tak i hvordan det hele begynte (ab ovo); nemlig den egenopplevde kvelden på DNT-hytta inne i Jotunheimen hvor det rundt peisen med største selvfølgelighet ble snakket nedsettende om andres måte å bruke fjellet på. For å kunne bruke dette som et anslag, må jeg rekonstruere og iscenesette denne situasjonen. Etter scenen så kan jeg avslutte med tekst framført av overstemme som snakker om hvorfor er det slik at vi misliker andres måte å bruke fjellet på og fremhever våre egen som den mest riktige, hva er det som ligger bak slike vurderinger. Overstemmen kan for eksempel flette inn konkrete konflikter som går på bruk av oppkjørte løyper, stiger og veier i skog og mark.
Overstemmen kan så presentere dokumentaren og si at gjennom å følge 3 forskjellige fjelltyper en påske, skal vi prøve å finne ut av hvorfor vi har så lett for å ha et anstrengt forhold til andres måte å bruke naturen på. Den kan så avslutte med å snakke om eksperimentet med å føre de forskjellige fjelltypene sammen for å bli med på hverandres påsketur.
Vurdering:
I og med at jeg sier at de forskjellige fjelltypene, som et eksperiment, skal møtes, vil anslaget både få fram konflikten og antyde en framdrift i fortellingen. Problemet er at anslaget, i og med iscenesettelsen og den relativt lange sekvensen med overstemme, kan mister noe av virkelighetsillusjonen samt fokusere for sterkt på filmskaperen som en autoritet på feltet. Resultatet er at anslaget kan miste noe av det mer spontane preget jeg vil ha fram og som vil prege filmen. Det kan gi inntrykk av at filmen er mer forklarende enn interaktiv.
2. In ultimas res
Det går an å tenke seg et anslag som viser forskjellige klipp fra de møtene som skjer på slutten av filmen (in-ultima-res). Etter sekvensen, kan en vise en tekst som sier: 7 dager tidligere. Her kan en vise klipp fra intervjuer med deltakerne i deres miljøer hvor de kommer med ufordelaktige utsagn om de andre. Det vil så bli filmens oppgave å vise hva som har skjedd fra tilstand med utfall mot andre – til mer vennskapelige møter.
Vurdering:
Dette anslaget vil fungere best dersom jeg har deltakere som går hardt ut mot en annen gruppe for så å, gjennom å møte en representant for gruppen på tur, snu helt om og bli begeistret for dem. For eksempel dersom en DNT`er skulle bli svoren fan av snøscooterpåske. Det tviler jeg vel på vil skje.
Dersom så skulle skje, så ville det her bli en film som vektla selve det relasjonelle mer enn hva jeg har til hensikt å vise. Min intensjon er, gjennom intervjuer, få fram dybden i indignasjonen over andres måte å bruke naturen på. Jeg vil framvise en sak mer enn relasjonene. Skulle jeg velge dette anslaget, måtte jeg flytte tyngdepunktet i filmen fra sak til det relasjonelle. Dette konseptet kan fungere når deltakerne er hverandre veldig ukjente, for eksempel kommer fra forskjellige kulturer, det er det tross alt ikke snakk om her.
3. In medias res:
Slik oppgave 4 b) viser, så er det et in medias res anslag jeg har valgt. Det vil si et anslag hvor ”..tilskuer kastes rett inn i tingene i åpningsakten..”(1). Anslagets første scene vil vise et splittbilde av påskefjellet til de forskjellige deltakerne med overstemmer hvor det klippes inn uttalelser de enkelte har kommet med – som går rett på gruppekonflikten deltakerne imellom. Anslagets andre scene vil presentere deltakerne med navn, alder og yrke i deres respektive fjellmiljø i det de utfører aktiviteten gå på ski, kjøre slalom og kjøre scooter.
La oss først se på selv anslaget før jeg kommer med noen vurderinger:
b) Utarbeiding av manus til valgt anslag
SCENE 1: PRESENTASJON AV DOKUMENTAREN
Innstilling 1
Bilde: Tre delt splittbilde påskefjell. Bilde til venstre viser fjellvidde hvor vi UT skimter liten skikkelse omgitt av store fjell, bildet i midten viser slalombakke med masse mennesker og bilde til høyre viser vidde med litt småskog hvor vi UT skimter snøscooterkjører.
Innstilling 2
Lyd: Ikke diegetisk med noen takter fra den kjente fjellvettregelmusikken ”Daydream” av Raymond Vincent, Sylvain Van Holmen og David Mackay.
Bilde: Over splittbildet kommer teksten: Hvilken fjelltype er du? med underteks: om boksmat, lammesadel og scooter i påskefjellet.
Lyd: Musikk dempes og inn kommer ikke-diegetisk tale hvor det klippes inn uttalelser til de tre deltakere som illustrerer konflikten mellom forskjellige måter og bruke påskefjellet på, vi hører utsagn som trekker fram egen fortreffelighet og ditto irritasjon over andre. Til slutt høres en stemme som sier noe slik som: ”om jeg kunne tenke meg å sitte på en snøscooter i påsken?, tror ikke det, ..men ok, jeg tar imot utfordringen” (eller altså noe i den retningen).
Innstilling 3
Bildet: Splittbildet forsvinner og bilde venstre av UT skikkelse omgitt av store fjell fyller skjermen. Vi presenteres for de forskjellige fjelltypene.
Lyd: Menneskestemmene blir borte.
SCENE 2: PRESENTASJON DNT DELTAKER:
EKST, midt i fjellheimen, mot kveld
Innstilling 1:
Bilde: UT av stor natur og liten skikkelse som kommer imot kamera venstre i høyre billeddel
Lyd: ikke diegetisk vind, skistaver, ski og pust.
Innstilling 2:
Bilde: Tidsforkortende hardt klipp til TO skikkelse på ski.
Lyd: som over
Innstilling 3:
Bilde: Skikkelse ski fryses på HT.
Lyd: som over
Innstilling 4:
Bilde: Inn i fryst HT klippes splittbilde NÆ av skiløper i bevegelig presentasjonsbilde i venstre billeddel med navn, alder, yrke og destinasjon DNT i høyre billeddel.
Lyd: som over
Innstilling 5:
Bilde: Nedtoning splittbilde og tekst og igangsetting av frosset bilde og følge skikkelse med kamera rundt (90 grader) i retning hytte i bakgrunnen. Være litt nedoverbakke så vi ser skiløper forsvinne fort til TO.
Lyd: som over
SCENE 3: PRESENTASJON HEMSEDAL DELTAKER:
EKST, skibakke, mot kveld
Innstilling 1:
Bilde: UT av slalombakke, deltaker kommer imot kamera venstre midt i bilde.
Lyd: diegetisk lyd fra musikkanlegg i bakken.
Innstilling 2:
Bilde: Tidsforkortende hardt klipp til TO.
Lyd: som over
Innstilling 3:
Bilde: Skikkelse ski fryses på HT.
Lyd: som over
Innstilling 4:
Bilde: Inn i fryst HT klippes splittbilde NÆ av skiløper i bevegelig presentasjonsbilde i venstre billeddel med navn, alder, yrke og destinasjon Hemsedal i høyre billeddel.
Lyd: som over
Innstilling 5:
Bilde: Nedtoning splittbilde og tekst og igangsetting av frosset bilde og følge skikkelse med kamera rundt (90%) i retning kø ved stolheis hvor deltaker forsvinner til TO.
Lyd: som over
SCENE 4: PRESENTASJON SNØSCOOTER DELTAKER:
EKST, FJELLVIDDE, mot kveld
Innstilling 1:
Bilde: UT av store naturen og liten skikkelse som kommer imot kamera venstre i fra høyre billedkant og inn mot midten.
Lyd: diegetisk lyd fra snøscooter.
Innstilling 2:
Bilde: Tidsforkortende hardt klipp til TO.
Lyd: som over
Innstilling 3:
Bilde: Deltaker fryses på HT.
Lyd: som over
Innstilling 4:
Bilde: Inn i fryst HT klippes splittbilde NÆ av scooterkjører i bevegelig presentasjonsbilde i venstre billeddel med navn, alder, yrke og destinasjon ”scooter hel påsken” i høyre billeddel.
Lyd: som over
Innstilling 5:
Bilde: Nedtoning splittbilde og tekst og igangsetting av frosset bilde og følge skikkelse med kamera rundt (90%) innover fjellvidde hvor deltaker forsvinner til TO.
Lyd: som over
–
Dokumentaren går så over til å vise sekvenser med intervjuer, miljøskildringer og aktiviteter til de forskjellige deltakerne for å avslutte med at de møtes for å bli med på hverandres påsketur mot slutten av påsken.
c) Vurdering av utarbeidet manus:
Slik jeg vurderer det, så er det dette anslaget som er mest effektivt til å vekke oppmerksomhet, presentere konflikt, vise fortellermåte og anslå grunnstemning(2). La oss ta dem i tur og orden:
Oppmerksomhet:
Med den første innstillingen etablertes påskeidyll (det tredelte splittbilde av påskefjellet og den tilhørende påskemusikken) som raskt kontrasteres med den andre innstillingens tekst og overstemmer fra de forskjellige fjelltypenes gruppekonflikt. Slik vil jeg vekke tilskuerens oppmerksomhet gjennom å antyde konflikt i all påskeidyllen. Gjennom i tillegg å antyde at gruppene skal møtes, vil mottaker se for seg hva en innholdsmessig har i vente og bygge opp forventninger til at det handler om en fortelling med mulig løsning. Denne første scenen kan ses som en vignett med relieffents form. Det vil si være ”..et fortellende tablå, med figurer og situasjoner..”(3) løsrevet fra en større sammenheng.
Presentere konflikt:
Med anslaget prøver jeg å kaste publikum rett inn i konflikten på en virkelighetsnær måte (uttalelser de enkelte kommer med) samt få fram fortellingens poeng med at de skal møtes og hva som da kan skje(4).
Det at jeg velger å begynne presentasjonen av deltakerne med representanten for DNT., er ikke tilfeldig. På et overordnet nivå vil han eller hun utgjøre fortellingens antagonist. Ikke i betydningen at de andre bruker naturen på en rett måte, men at DNT`eren nok er den som blir mest utfordret av de andres måte å bruke påskefjellet på. Mange DNT`eres selvbilde er at de forvalter det rotnorske og har verdiene og den gode fjellbruken på sin side. En underliggende ide er, selv om det ikke vil komme direkte til uttrykk, å konfrontere DNT`erens syn på seg selv.
Vise fortellermåte:
Gjennom bilder av sted/miljø og aktivitet fokuserer anslaget på forskjellene deltakerne i mellom på en visuell-ekspressiv måte. Noe som står til filmens vektlegging av å være en interagerende og observerende dokumentar. Den balanserer også forholdet mellom både å være en saks- og relasjonelt orientert film.
Grunnstemning:
Bruk av splittbilde og teknikken med å fryse bildene, kan – som Engelstad/Tønnessen er inne på – gi assosiasjoner til ”..såpeoperaens åpningssekvenser på 1980- og 1990-tallet”(5). Dette er bevisst valgt. Uten at jeg her kan føre noe empirisk bevis for det, så vil de fleste forventninger til innhold og form i en slik produksjon være på DNT`erens parti. Det vil si at her vil du få se en film som favoriserer stillhet og boksmat foran musikk/motorstøy og nyrik luksus. Anslaget er ment som en kontrast til disse forventninger. Som allerede nevnt er det DNT`erens selvbilde som utgjør fortellingens skjulte antagonist.
Noter:
1. Engelstad/Seip Tønnessen (2011): Film. En innføring:28, Oslo: Cappelen Damm Akademisk
2. jfr. notat Engelstad delt ut 10.03.11
3. Brinch, S(2003): ”Anslagets blikkfang”, i A. Gjelsvik og G. Iversen (red.): Blikkfang. Fjernsyn, form og estetikk:39, Oslo: Universitetsforlaget
4. Programtekst og eventuell en ornamentutformet programvignett vil jo tematisk ha gitt et omriss over hva det her handler om.
5. Engelstad/Seip Tønnessen (2011): Film. En innføring:38, Oslo: Cappelen Damm Akademisk
